Sanden og Løkkan
Historisk bakgrunn og utvikling
Sanden og Løkkan er et av de eldste og mest særpregede boligområdene i Trondheim. I over 1000 år har Midtbyen vært et levende sentrum hvor bolig, handel, håndverk, kultur og kirkeliv har eksistert side om side. Sanden og Løkkan er en viktig del av denne historien – et område preget av småskala trehusbebyggelse, smale gater og et tett lokalsamfunn.
Området utviklet seg naturlig med organisk vekst fra middelalderbebyggelsen i nord-øst ved elva i retning Hospitalet fra 1277 som lå litt utenfor bysentrum. Langs dette tråkket ble det etablert et nett av veiter og hovedgater. I 1842 brant store deler av strøket. Det ble hastig gjenoppbygd for å unngå murtvangen som ble innført i 1845. Dette resulterte i en ensartet bygningsmasse med lave to-etasjes tømmerhus, både nyoppførte og hus plukket ned og flyttet fra landsbygda og tilpasset tomtene her. Bygningsmassen er for en stor del er intakt som et historisk monument i dag. Her bodde folk i alle samfunnslag sammen med små håndverksbedrifter og forretninger. Dette fortsatte videre inn mot vår tid.
På 1960- og 1970-tallet var denne kontinuiteten i ferd med å brytes. Området forfalt og ble delvis fraflyttet som følge av datidens politikk og byplanlegging. Midtbyen mistet i denne perioden mye av sin funksjon som bomiljø.
Utover 1970-tallet kom det gradvis en endring. Engasjerte beboere og tilflyttere så verdien av det historiske bygningsmiljøet og ønsket å bevare området som et levende boligområde. De valgte å satse – både på bygningene og på fellesskapet. Samtidig var det tegn til endrede holdninger hos politikere og planleggere, og behovet for en organisert stemme for beboerne ble tydelig.
Sanden og Løkkan Velforening ble stiftet høsten 1978. Velforeningen ble raskt en drivkraft i utviklingen av området, preget av et nært samarbeid mellom unge innflyttere og etablerte beboere. De første ti årene resulterte i en rekke konkrete tiltak i samarbeid med kommunen:
• etablering av gatetun, lekeplasser og forhager.
• utvikling av møteplasser som Petersplassen.
• oppbygging av et sterkt sosialt fellesskap.
Det ble arrangert dugnader, gatefester og loppemarkeder. Det vokste fram et aktivt nærmiljø med kulturtilbud og møteplasser. Dette bidro til å gjøre Sanden og Løkkan til en levende bydel med et godt bomiljø – også for barnefamilier.
Gjennom flere tiår har området vist at det er mulig å kombinere bevaring av historisk bebyggelse med et aktivt og inkluderende byliv. Erfaringen er tydelig: Et bysentrum uten fast bosetting mister liv, trygghet og mangfold. Det er menneskene som bor der, som skaper byen.
Dagens situasjon og utfordringer
Midtbyen har ca 5.000 folkeregistrert bosatte. Det er ca 20.000 arbeidsplasser innenfor elvesløyfa. Det er 4.500 studieplasser i tillegg til flere private og videregående skoler. Sanden og Løkkan er det største boligområdet med ca 2.000 beboere. Det er i dag et attraktivt boområde, med kvaliteter mange forbinder med «det gode liv»: historiske omgivelser, fysisk tilhørighet, sentral beliggenhet og et etablert nærmiljø. Samtidig er området under økende press, og flere utviklingstrekk truer grunnlaget for et stabilt og godt bomiljø.
Sanden og Løkkan velforening har som formål å arbeide for at bydelen skal være et sted hvor det er godt å bo – også for barnefamilier, en «livsløpsstandard» for bymiljøet. Dette prinsippet utfordres nå på flere områder.
Trafikk og bymiljø
Trafikksituasjonen er en av de største utfordringene. Området er ikke dimensjonert for dagens trafikkmengde, men opplever likevel betydelig trafikkbelastning.
• Unødvendig biltrafikk skaper støy, forurensning og utrygghet.
• Området vårt er omringet av hovedtrafikkårer.
• Smale veiter og fortau gir dårlige forhold for myke trafikanter og de som bor i små trehus på gateplan.
• Tordenskioldsgata er uheldigvis regulert som gjennomfartsåre og fungerer som en barriere midt i strøket vårt.
Petersplassen bør fortsatt være et naturlig sentrum i bydelen. Tordenskioldsgata kan bli en parkaveny og ikke en to-veis gjennomfartsåre med sykkelautostrada. Ny design av gata og Petersplassen må ta hensyn til at trafikken passerer Petersplassen. Gategulvet må henge sammen med plassen og syklister og fotgjengere mingles. En ensartet sykkelvei vil av syklister og ikke minst sparkesyklister oppfattes som forkjørsvei der maks fart er gjeldende. Mingling av syklister, biler og gående er del av den moderne byplanlegging inne i sentrumskjerner. Eks fra Groningen i Nederland. Fartsdempende gategulv må uansett innføres både for biler og syklister. Dagens situasjon og gjeldende planer reduserer områdets attraktivitet.
Hyblifisering og ubalanse i bomiljøet
Økende hyblifisering og utleieboliger er en annen hovedutfordring. Når hus i økende grad omgjøres til utleieenheter, oppstår en ubalanse i beboersammensetningen.
Konsekvensene er:
• færre fastboende og mer gjennomtrekk.
• svekket tilhørighet og naboskap.
• mindre deltakelse i lokalmiljøet.
• manglende interesse for vedlikehold og orden rundt husene.
• økt belastning på fellesarealer og infrastruktur.
Studenter er en viktig del av byen, og mange bidrar positivt. Problemet er ikke studentene, men ubalansen når familieboliger forsvinner. Barnetallet i Midtbyen er synkende, og området står i fare for å miste sitt grunnlag som et stabilt bomiljø.
Skole og familievennlighet
Sentralaksen i strøket fra St. Olavs gate gjennom Holstveita og vestre del av Dronningens gate og videre ut Hospitalsløkkan til Skansen, er for en stor del bilfri med mange grønne lunger og lett tilgang til parker og friluftsområder. Her er også barnehage og flere tilbud for småbarn i kort gangavstand.
For barnefamilier er tilgang til offentlig skole avgjørende. Selv om skoleveien til Ila skole i stor grad oppleves som trygg, er det utfordringer knyttet til trafikk, spesielt med kryssing av Tordenskioldsgata.
Samtidig er mangelen på en nærliggende ungdomsskole en betydelig svakhet. Nærmeste alternativer ligger relativt langt unna, noe som gjør området mindre attraktivt for familier som vurderer å bosette seg her.
Videregående skoler derimot er meget lett tilgjengelig.
Svært mange fritidsaktiviteter er i umiddelbar nærhet, - turn, friidrett, dans, kulturskole, musikk, teater, håndball osv. Andre aktiviteter kan lett nås med kollektivtransport uten bussbytte.
Parkering og praktiske rammevilkår
Vi bor i byens største kollektivknutepunkt. Den største konsentrasjonen av arbeidsplasser er i kort gangavstand. Det samme med videregående skoler og studiesteder. De fleste her trenger ikke egen bil til daglige gjøremål. Men muligheten for noen til å ha bil er viktig for å opprettholde et variert bomiljø, inkludert barnefamilier, eldre og hytteeiere. Beboerne opplever at:
• soneparkeringsplasser reduseres til fordel for betalparkering og sykkelveier.
• hensynet til fastboende prioriteres ikke.
• manglende tilrettelegging for lading gjør det vanskelig å ha elbil.
• kommunikasjon og samarbeid med parkeringsetaten er svært vanskelig.
Soneparkering er en viktig forutsetning for fast og variert bosetting i et sentrumsnært område.
Medvirkning og byutvikling
Beboerne opplever at de i for stor grad må kjempe for å bli hørt i reguleringsprosesser. Det er behov for en mer systematisk og reell involvering av lokalsamfunnet i planlegging og utvikling av området. I flere europeiske land er «Citizen engagement» innført i lovverket med tilskudd fra EU. Vi opplever at ofte blir forsøk på borgerinvolvering mer en skinnprosess enn reell medbestemmelse. Vi blir informert, ikke involvert.
Hittil to år og kanskje enda to år til med omfattende anleggsstøy fra ombygging av Kongens gate og Tordenskioldsgata med vanskelig tilgjengelighet til eiendommene og forretningene, vil etter nåværende planer ikke føre til noen standardheving, trafikkreduksjon eller forskjønning. Det skal bli tilbakeført til slik det var, med unntak av enda bedre forhold for biltrafikken og enda en trafikkbelastning for strøket i form av en ny sykkelvei.
Et sentrumsnært boligområde vil alltid være i samspill med byens øvrige aktiviteter. Uten tydelig politisk forankring risikerer beboerne å bli en tapende part i møte med sterke trafikale og kommersielle interesser.
Avslutning – behov for politisk handling
Sanden og Løkkan er et levende eksempel på at det er mulig å skape gode bomiljøer midt i byen – men det er ikke en selvfølge. Det er resultatet av langsiktig innsats fra beboere, velforening og myndigheter. Alt for mye av reguleringer og diskusjoner dreier seg om de som skal hit eller forbi her. Vi er jo her allerede og blir ofte ignorert.
I dag står området foran et veiskille med en aldrende befolkning. Flere av de store husene vil snart komme ut på markedet. Det er da viktig at strøket oppfattes som attraktivt for barnefamilier. Der barnefamilier kan bo, kan alle bo. Det er positivt for både eldre, enslige og studenter at det er barn i strøket. Erfaringene fra 1960- og 1970-tallet viser hva som kan skje når bomiljøet svekkes. Samtidig viser historien at målrettet innsats kan snu utviklingen.
For å sikre en bærekraftig framtid er det behov for:
• reell reduksjon av gjennomgangstrafikk.
• bedre regulering av hyblifisering og utleieboliger.
• tiltak som styrker familievennlighet og sosialt miljø.
• gode parkerings- og mobilitetsløsninger for beboere.
• sterkere borgermedvirkning i byutviklingssaker som angår oss.
Et levende bysentrum forutsetter at det bor folk der. Sanden og Løkkan utgjør et verdifullt område i historiske Trondheim. Vi beboere ønsker å bevare og utvikle området videre som et attraktivt bomiljø. Det er derfor viktig at politikere og byråkrater anerkjenner vår tilstedeværelse, lytter til våre behov og involverer oss i beslutningsprosessene.
Jostein Nilsen
Leder Sanden og Løkkan velforening
www.sandenoglokkan.no
