Torgeir Aalberg i Brandhaugveita er medlem av Byåsen historielag. Han kommer på denne siden med små og litt større drypp med historier fra her i strøket. Dersom noen har små eller store historier og anekdoter, skriv til torgeir.aalberg@gmail.com så sender han det over til oss for publisering her.
--------------------------------------------------
17/6 -26
Thora Josefine Storm f. 26. august 1845 død 11. november 1935
I 2010 ble Gerhard Schønings skole og Adolf Øiens skole sammenslått og oppkalt etter læreren, kvinnesakskvinnen og venstre -politikeren Thora Storm. For mange var dette et fullstendig ukjent navn. I sin samtid visste alle i Trondheim hvem hun var i og med at hun var en aktiv samfunnsdebattant. For oss i Sanden – Løkkanområdet har hun en spesiell tilknytning i og med at hun vokste opp i Dronningens gate 58. I dag er dette huset kjent som Kiropraktorgården, og mange husker nok Bodil Selboskard som hadde praksis der i mange år.
Faren het Frederik Elias Storm og var sogneprest i Vår Frue kirke. Første hustru var Catharina Fredericke Emilie Rønne Storm . Hun døde da Thora var 2 år.
Dødsårsak oppgies å være halsbetennelse. Hun ble 36 år og ble bisatt i Vår Frue kirke.
Faren ble gift på nytt i 19.02 1851 med Johanne Cecilie Charlotte Storm. Hun var født i Danmark.
I folketellingen fra 1865 kan vi lese følgende om de som bodde i Dronningens gate 58
Her ser vi at hun har fått 3 yngre halvsøsken.
Frederik Elias Storm 63 år
Johanne Cecilie Charlotte Storm 43 år, husmor.
Barn:
Laura Marie Christiane Mathilde Storm 32 år ug.
Emilie Frederikke Catharine Elise Storm 26 år ug
Thora Josefine Storm 21 år ug.
Johannes Elias Storm 13 år
Christian Engelhardt Storm 11år
Astfrid Storm 9 år
I disse to ekteskapene ble det i alt 11 barn.
Åtte år gammel begynte hun ved Trondhjems borgerlige realskole – forløperen til Gerhard Schønings skole. Hun gikk der til hun var 13 år, men var lite fornøyd med opplæringen. Hun lærte lite fremmedspråk og realfag. Dette rettet hun opp med å lese latin med en av brødrene. Senere reiste hun til utlandet og lærte seg både fransk og engelsk.
I neste folketelling som er fra 1875, bor hun i Sarpsborg og er bestyrerinne av Sarpsborg Pigeskole
Hun dukker også opp i folketellingen samme år i Christiania for Oscars gade 19.
Da er hun på besøk hos amtmann Johan Christian Collett.
De andre som står oppført er:
Hustru: Johanne Christine Collett
Emma Collett f.1850 ug. 25 år.
Robert Collett f. 1842.
Robert var sønn av Camilla Collett. Da mannen hennes døde etter 10 års ekteskap hadde hun fire sønner, Robert som var eldst, ble plassert hos amtmannen som var bror av hennes mann. Den nest eldste hos en annen bror. De to yngste beholdt hun selv. Robert ble en kjent zoolog.
I 1879 var hun tilbake i Trondhjem og startet Frøken Storms Pikeskole hvor også hennes søstre Cathinca og Asta var lærere. Skolen lå i Kjøpmannsgata 36. Liska Michelet var i flere år
formingslærer på skolen. Hun er også en av de glemte pionerene i byen. Hun ble kjent som grunnleggeren av speiderbevegelsen i Trondhjem og det var hun som sto for tradisjonen med juletreet på Torget.
Hun driver denne skolen i flere år før hun overdrar den til Sara Christie som var en annen markant kvinneskikkelse. Sara Christie var også fra en akademisk familie . Hun var innvalgt som den 2. kvinnen på stortinget for høyre. Hun flyttet skolen til Lorck – gården i Kjøpmannsgata 24.
Fra 1894 underviste Thora Storm ved Trondhjems katedralskoles middelskole og gymnas i engelsk og fransk. Hun var første kvinnelige lærer der.
Med Antonie Løchen (venstrekvinne og meget ivrig kvinneforkjemper) startet hun Trondhjems Kvinnesaksforening i 1885 som de senere begge ledet. Dette var så kontroversielt den gangen at den første lederen var en mann og de kvinnelige medlemmene måtte være anonyme.
Hun var en av stifterne av Trondhjems Venstreforening og ble valgt inn i kommunestyret i 1901 sammen med Antonie Løchen. Hun var med i bystyret i perioden 1902 - 1907
Hun var også med å kjempe for kvinnelig stemmerett. Først til kommunevalget i 1902 så til stortingsvalget i 1907. Dette var for kvinner med inntekt og eiendom, men dette var viktige skritt fram til allmenn stemmerett i 1913.
I folketellingen fra 1900 bor hun på Høisletplads i Nyveibakken som senere fikk adressen Nyveibakken 9. (Veien går opp fra Osloveien til Byåsveien og midtveis i bakken krysser sporet til Gråkallbanen.)
Hun ble æresmedlem av Trondhjems Kvinderaad og Norske Kvinners Nasjonalråd. I 1930 deltok hun aktivt i demonstrasjonene mot at Trondhjem skulle hete Nidaros. Da var hun 84 år.
Både Thora Storm og Antonie Løchen har fått veier oppkalt etter seg. Thora Storms vei går fra Byåsveien og opp til «Utsikten» der vi kan se store deler av byen. Fra det huset hun bodde i, er det bare en kort spasertur, og som den spreke damen hun var, så ble det nok mange turer opp dit
Hun døde i 1935 – 90 år gammel.
Vilhelm Storm var en av Thoras eldre brødre født i 1835. Han var zoolog og arbeidet på DKNVS som konservator. Han skrev avhandlinger om sine undersøkelser av Trondheimsfjorden med bunnskrape, samt bøker om Trondheims fugleliv og natur. Han fikk den svenske Nordstjerneordenen og St. Olavs Orden
Han fikk også en gate oppkalt etter seg. Vilhelm Storms gate ligger på Kalvskinnet og ble etablert i 1913. Den ble til etter omreguleringen av området etter at Størenbanen, som hadde endeholdeplass der, ble flyttet til Trondhjem stasjon i 1884. Gaten består av leiegårder på begge sider hvorav de fleste er jugendgårder.
Martin Luther Storm var ett vår yngre enn broren og født i 1836. Han ble agronom og etablerte en jordbruksskole.
Gustav Storm som er Thoras jevnaldrende søskenbarn, født i 1845, ble en av de største historikerne i Norge og var hovedsakelig opptatt av norsk middelalder. Han var med på å fastsette grensene til Bymarka ut fra gamle historiske opptegnelser fra middelalderen. Dette gjorde han i samarbeid med forstmester Johannes Schiøtz som sto bak plantingene i Elsterparken. Han ble utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen
Johan Fredrik Breda Storm f. 1836 var en eldre bror av Gustav. Han var en av Norges mest internasjonalt kjente filologer, med hovedvekt på engelsk og ble en banebryter for fonetikk.
Han ble også kalt «nordmennenes professor Higgins.» Han var kommandør av St. Olavs Orden
Som en ser er det guttene i familiene som får ta høyere utdanning og fikk høste ære og berømmelse. Denne veien var stengt for jentene. Thora Storm kom så langt som tiden tillot. Ikke så rart at hun ble kvinneaktivist og kjempet for kvinners rettigheter både gjennom foreninger og som politiker.
I og med at hun ble trukket frem fra glemselen og fikk en skole oppkalt etter seg, har hennes virke igjen blitt kjent og verdsatt.
14/6 -26: Dette er en historie som er sakset av Jostein Nilsen fra et innlegg postet på Facebook av Svein Sørsæter Karlsen
Etter stormen ble det tatt initiativ til en «subskription», altså en innsamling blant byens mer velstående borgere, for å hjelpe dem som hadde mistet hus, redskaper, varer og eiendeler. Det sier også noe om hvor alvorlig ødeleggelsene ble oppfattet. Dette var ikke bare småskader på noen sjøboder. Flere familier sto uten trygt husrom, og flere av dem som skrev i avisen gjorde det nettopp fordi de ikke hadde midler til å bygge opp igjen selv.
Stormen i 1825 var ikke den siste katastrofen som rammet Sanden. I 1841 og 1842 kom de store bybrannene. Tusenvis ble husløse, og store deler av byen måtte tegnes opp på nytt. Etter brannen i 1842 ble Sandgata utvidet, nye gater ble trukket fra fjorden til Kongens gate, og de gamle branntomtene ble regulert etter nye byplaner. Den gamle Sanden ble ikke bare ødelagt av sjøen og brannen. Den ble også bygget om til en helt ny bydel.
--------------------------------------------------
9/6 -26
Trondhjemsvimpelen
Av Torgeir Aalberg
For å forstå den patriotismen som er i denne artikkelen trengs det et tilbakeblikk på det som skjedde i byen før denne artikkelen kom på trykk.
Partiet Venstre var en pådriver i fornorskningsarbeidet og det var blant annet kommet forslag om at byen skulle få tilbake sitt minnerike navn Nidaros til 1000 -årsjubileet i 1930. I Trondhjem var motstanden stor og det var flere demonstrasjonstog. Spesielt Stortingspolitikere fra Vestlandet som også var nynorskfolk likte dette forslaget godt. 14. juni 1930 var saken oppe i Lagtinget og forslaget ble vedtatt. Det ble stor oppstandelse i byen over at politikere fra andre deler av landet skulle bestemme hva byen skulle hete. Det ble nye demonstrasjoner. Vindusrutene til avisa Nidaros ble knust og personer som ble oppfattet som å være nidarostilhengere ble sjikanert. Det ble så ille at politiet flere ganger måtte rydde gatene med køllene. Som et symbol på motstanden ble det laget en Trondhjemsvimpel som ble heist på flaggstenger rundt omkring i byen. På den sto det Trondhjem med store bokstaver. I drøyt et år fra 1.januar 1930 til 6. mars 1931 var byens offisielle navn Nidaros. 1000 årsjubileet som opprinnelig skulle ha navnet Trondhjemsutstillingen ble omdøpt til Trøndelagsutstillingen for å unngå konflikter.
Navnestriden var oppe på tre storting. Etter hvert var det bare en kjerne av Venstres gruppe samt enkeltpersoner fra Bondepartiet som var for å beholde navnet. Trondhjemmeren og høyremannen Ivar Lykke kom da med kompromissforslaget Trondheim, som ble vedtatt og sanksjonert 6. mars 1931 med øyeblikkelig ikrafttredelse.
Da Trondhjemsvimpelen ble heist i Sanden.
Omkring 1000 mennesker overvar avsløringen.
Sanden er Trondhjemspatriotenes hjemsted, det fik vi bevis på lørdag aften. Fra Sanden rekrutertes i tidlgere aar i stor utstrækning vor kjendte og populære sjømandsstand, og mangen sanding farer endnu ute i fjærne farvande.
Disse staute saltvandsgutter fik si daap i Kanalen, og har bevart kjærligheten til fødebyen og Trondhjemsnavnet. Slik som det var for generationer siden slik er det fremdeles derute i det stykke Trondhjem som de selv pleier kalde for « den del av det gamle Trondhjem som endnu er igjen» og hvor der bare bor ægte Trondhjemmere. De elsker fødestedet og efter evne forsøker de at verne om traditionerne og gi strøket et lysere og mere tiltalende utseende.
De har oparbeidet et litet parkanlæg som de værner om og i den sidste tid har der været arbeidet
for at skaffe en flagstang og en Trondhjemsvimpel. Og ved gode borgeres hjælp er begge dele bragt i havn. En flagstang er reist i sandmælen ret ned for Batterigaten og et kjendt Trondhjemsfirma har foræret Trondhjemsvimpelen.
Lørdag eftermiddag kl. 6 skulde avdukingen finde sted. Efter forutgående bekjendtgjørelse hadde det samlet sig flere hundrede mennesker, og skaren økedes etter hvert til omkring 1000. Det var ikke bare sandinger som var mødt frem, folk fra byens forskjelligste kanter hadde sat kursen dit. Det var arrangert med høittaler, og presis kl. 6 gik Trondhjemsvimpelen tiltops, mensTrondhjemssangen blev overført til høittaleren. Den store forsamling blottet sine hoder og der var stemning over folket.
Handelreisende Lunde holdt gjennem høittaleren følgende tale: Sandinger! Trondhjemmere!
Vi sandinger staar idag foran en lignende begivenhet som for 45 aar siden, da der på lodsbroen - eller Børsbroen som den populært kaldes, blev reist en flagstang med det norske flag.
Men grunden for at sandingerne idag her reist en flagstang er en ganske anden end for 45 aar siden....Vi har reist denne stang idag for at vi skal mindes det overgrep som landets styre har gjort mot Trondhjems by og mot befolkningens vilje ved at paatvinge os et navn som ingen vil ha....
Omdøpningerne seiret denne gang, men vi gir ikke op. Denne stang hvorfra Trondhjemsvimpelen vaier - skal minde os om at udaaden ikke er glemt, men gjemt.
De herrer omdøpere maa ikke tro at vi godvillig finder os i dette – at vi slaar os tilro og finder os i vaar skjæbne. Nei! Og atter nei!
Ialfald vil vi i denne bydel ikke slå os tilro. Vi er rede til at slaa et slag for det bynavn – som vi har kjært. Og det er i denne bydel man idag har reist denne stang med Trondhjemsvimpelen - for at den kan mane os til kamp – og til seier over omdøperne.
Saa vil jeg paa sandingernes vegne faa bringe en hjertelig tak til alle som har bidrat til – og støttet os saa vi idag kan reise denne stang med Trondhjemsvimpelen vaiende i vaarsolen hilsende alle skibe velkommen til Trondhjem.
Talen blev mottatt med livlig bifald og etterfulgte av et «Leve Trondhjem.»
Efter avsløringen var der musik og dans. Et ældre par fra Sanden førte op og siden tok ungdommen fat til kl. 8 da festen avblaastes med avsynging av Trondhjemssangen .
Det hele foregik meget vakkert og med godt humør.
--------------------------------------------------
4/5 -26: Gråkallbanen i Kongens gate
Av Torgeir Aalberg
Vi som bor her i Sanden og Løkkanområdet har i den siste tiden vært berørt av byggearbeidene i Kongens gate og Tordenskiolds gate. Det legges kabler på kryss og tvers og det støpes fundament til Gråkallbanens spor.
Det hele skal være ferdig høsten 2027 slik at Gråkallbanen igjen kan kjøre slik som vi har vært vant med siden den ble åpnet i 1924.
I tiden da Gråkallbanen ble prosjektert, var det mange spørsmål som måtte avklares før byggearbeidene kunne settes igang. Hvor skulle endestasjonen i byen legges? Skulle den ligge i Ila eller inne i byen? Hvis den skulle være inne i byen måtte de bruke sporveiens linjenett. Da måtte Gråkallbanens vogner ha samme sporbredde som trikken. Vognene som skulle bestilles skulle ha en bredde på 2,65 meter noe som var mye bredere enn bytrikkene. Avstanden mellom sporene til og fra Ila var slik at linjenettet i Kongens gate var tilpasset bytrikkenes bredde. Hvis Gråkallbanens vogner skulle kjøre inn til byen var en større avstand mellom sporene påkrevet så det ene sporet måtte flyttes.
Nidaros 22. mai 1922 Stadsingeniøren foreslo at Gråkallbanens burde gå frem til Torvet og at det skulle legges en sporveissløyfe med 30 meters radius rundt Olav Trygvasonmonumentet. Da ble det bare en mindre omlegging av linjen utenfor Phønix hotell slik at den av hensyn til sløyfen ble trukket nærmere hotellet.
Det ble også foreslått å oppføre en ventehall på den østre delen av Torvet. Under den skulle det oppføres et toalett.
Dagsposten fredag 30. juni 1922. Formannskapet hadde bestemt at Gråkallbanen måtte betale kommunen for den strømmen de brukte innen byens grense. De måtte også betale for å bruke trikkens skinnegang. De måtte selvfølgelig også betale for den strømmen de brukte på Gråkallbanens linjenett.
Dagsposten lørdag 24. juni 1922. Referat fra det siste bystyremøte. De hadde bestemt at endestasjonen skulle ligge i St. Olavs gate med sløyfe rundt kvartalet Tordenskiolds gate, Dronningens gate, St.Olavs gate og Kongens gate. Gråkallbanen fikk også tillatelse til å føre inntil 10 godsvogner pr. dag til jernbanen.
Tilknytningen til sporveislinjen i Ila skulle skje på parkens sydside. Kostnadene til alt dette skulle betales av Gråkallbanen.
Billettprisen på Gråkallbanen skulle til enhver tid ligge minst 10 øre over den gjeldende billettpris for Trondhjems sporvei.
Formannskapets beslutning var enstemmig unntatt for selve bestemmelsen om banens endepunkt. 2 stemte imot endestasjon i St. Olavs gate.
Direktør for Gråkallbanen, kaptein Bøckman, ble intervjuet av Dagsposten og han sa at formannskapets beslutning om endeholdeplass i St. Olavs gate var svært beklagelig. Han anslo at kostnaden for denne sporveissløyfen var 40-50 000 kroner og at det hadde vært forutsetningen at kommunen betalte dette.
Gråkallbanens forslag var at det skulle legges en sporveissløyfe fra Munkegaten inn i Dronningens gate med holdeplass ved St. Olavs gate.
Vi vet alle hvordan dette endte og Gråkallbanen har gått i denne traseen siden åpningen i over 100 år.
Fundamenteringen i traseen var tilpasset de lette og smale bytrikkene. Vognene til Gråkallbanen var mye tyngre og det har over mange år ført til at fundamenteringen har sviktet. Tunge kjøretøy som har kjørt i trikketraseen har også bidratt til den store slitasjen.
Når vi ser på den nye støpte sålen og de solide skinnene som legges, kan vi glede oss til en trikketur uten dumper og slingring i Kongens gate. Paradokset er at vognene til Gråkallbanen er bygd i 1984/85 så nå er fundamenteringen bedre enn materiellet.
-------------------------------------------------
26/3 -26: Se beskrivelse i pdf-dokumentet helt nederst på siden om påsken for 100 år siden.
-------------------------------------------------
Klokkene i Hospitalskirken
Nidaros 24. desember 1929
Hospitalskirkens gamle klokke fra 1653 atter på sin plass i kirken.
Kirke -klokken som matklokke på Rosten bruk..
Kjøpt tilbake igår.
Klokken hang i den eldre kirkes tårn som blåste ned i 1689.
På Stor – Rosten i Tiller «fandt « lektor Ryssdal ved Trondhjems Katedralskole for en tid siden en gammel kirkeklokke fra Hospitalskirken i Trondhjem, som hadde havnet som supklokke på den store gård i Tiller. Hospitalsstiftelsens forstander blev gjort oppmerksom på fundet og der blev innledet underhandlinger med gårdens eier hr. Laurits Hansen som igår solgte klokken tilbake til stiftelsen.
I løpet av eftermiddagen igår blev klokken hengt på plass i Hospitalskirkens tårn. Den gamle klokke som nu er kommet på plass i kirken igjen skriver sig helt fra 1683. Som så mange andre av våre gamle kirkeklokker er den støpt i Holland. Innskriften forteller sig at den skriver sig fra Amsterdam, men intet om hvem der har støpt den. Klokken er ikke særlig stor, den veier bare 72 kilo, og er altså betraktelig mindre enn de to klokker som kirken har før og som veier henholdsvis 160 og 154,7 kg.
Klokken er så gammel at den har gjort tjeneste også i den eldre Hospitalskirke, den som blev revet i 1705 da den nuværende blev bygget. Den eldre kirke hadde i 1689 mistet sitt tårn, det blåste ned under en storm. Den lille klokke må ha hengt i tårnet, men har altså tålt den voldsomme medfart den fikk, da den blev blåst ned, og den kunde uskadt henges på plass i den nye kirke som blev ferdig i september 1705.
Lektor Brodal har ved arkivstudier bragt på det rene hvordan det siden er gått til at klokken kom til å havne som supklokke på Rosten.
I 1888 sprakk den største av de to klokker som Hospitalskirken dengang hadde. Det skulde skaffes en ny, og klokkestøper Lars Rustad som hadde sitt klokkestøperi oppe ved Lerbroen, hadde på «lager» en klokke som han hadde støpt i 1886 og som han fikk hengt opp i tårnet på prøve.
Den stemte imidlertid ikke sammen med den lille klokken, og efter mange forhandlinger blev det hos klokkestøper L. Tollaksen på Baklandet, bestilt en klokke på 160 kg. Som skulle tone en kvint lavere enn den lille. Det viste sig imidlertid at denne klokke heller ikke stemte sammen med den gamle, mens den derimot klang bra til Rustads , og enden på det hele blev efter mange divideringer at man kjøpte både både Rustads og Tolaksens klokker – de to som til dato har hengt i kirken -, mens den lille gamle klokke blev solgt til Rustad for 94 kroner.
Året efter døde Rustad og ved dødsboauksjonen solgtes klokken til Ludvig Spørck & Co, Trondhjems Torvstrøfabrik og Renovasjonskompani, som eiet Nedre Rosten og flyttet klokken dit, hvor den altså har hengt inntil den igår blev hengt opp på sin gamle plass igjen.
Innskripsjonen på den gamle klokke har følgende ordlyd:
NOBILISS : DN : FREDERICO WRNE ( ) DN : DE FEVDI NIDROSIENSIS ( ) SATRAPA
EXCELLENTISS : ( ) ET DRESSENWED. FVSA EST HÆG CAMPANULA.
AMSTELODAMI . IN HONOREM. SS TRINITATIS VSVM SACRUM TEMPLI
EXONODOCHIALIS.. NIDROSIENSIS ANNO CHRI : MDCLIII
--------------------------------------------------
Smugleren i Sandgaten
I Norge var det forbud mot å omsette alkoholholdige drikkevarer fra 1916 til 1927. Det førte til utstrakt smugling eller hjemmebrenning.
To menn havnet i fyllearresten. De ble avhørt og fortalte at de hadde kjøpt spriten av en mann som het Leistad og bodde i Sandgaten. Dette resulterte i følgende avisartikkel i Adresseavisen i desember 1924.
Sandgaten 55. Huset med de hemmelige rum. Historien om en smugler, to gamle kameraters rangel, og den mystiske lyd i væggen.
Politikonstablene Holm og Ertsaas tok seg fluksens en tur til Sandgaten 55 hvor de anmodet om at faa foreta en husundersøkelse. Leistad var høflig og overlot beredvillig huset til politikonstablenes undersøkelser. De gikk frem med megen grundighet som også belønnedes. Først som en mystisk lyd bak et maleri, senere ved oppdagelsen av at lyden skrev seg fra et hemmelig rum bakenfor.
Der fantes et parti sprit og politikonstablene kunde returnere etter vel utført gjerning. Leistad sto og barberte sig da lovens håndhevere kom tilstede, og da saa spriten blev fundet og han var færdig med barberingen kom han efter til politikammeret hvor han avgav forklaring.
Leistad ble dømt til 30 dagers fengsel.
--------------------------------------------------
Brann i Sandgaten
Nidaros mandag 16. desember 1929
Brand i Sandgaten igår.
Gnister fra en ovn i kvistværelse.
I halv 7-tiden igår kveld varsledes brand ute fra Sandgaten, fra selve «Sanden». I den forrykende vestenstorm var det rimelig at brandmeldinger der utefra virket temmelig skremmende, men det viste sig heldigvis ikke å være emne for noen storbrand.
Det var i Sigvart Olsens gård i Sandgaten 71 det brente, i et kvistværelse som beboes av reparatør Meistad. Denne var selv ute da branden brøt ut.
Il -den blev slukket ved hjelp av en slange og Rex-apparater. Et bord og endel annet inventar i værelset var da opbrent, og veggene var forbrent. I de underliggende etasjer blev det endel vannskade.