Torsdag 12/6 var Aksel og Jostein på Rådhuset og fulgte ordfører Kent Ranum og varaordfører Erling Moe til Sanden og Løkkan. Underveis ved Leütenhaven på hjørnet av Smedbakken og Erling Skakkes gate, sto Svein Skibnes som tok over som guide. Her ble det pekt på det forunderlige at ikke trafikken ledes rett frem gjennom Erling Skakkes gate forbi nesten ingen bolighus og god plass mellom gata og den historiske bebyggelsen mot Kongens gate. I stedet skal alt ledes gjennom et av Nordens største sammenhengende historiske sentrumsbomiljø for så igjen å ledes opp til Kongens gate og utløpet av Erling Skakkes gate. Dette har blitt pekt på av velforeningen flere ganger siden starten i 1978, men aldri fått en redegjørelse.
Vi snakket om den planlagte sykkelveien herfra ned til Sandgata. Det virket ikke som at politikerne helt forsto verken hvor den skulle gå eller hvorfor den skulle legges her. Dersom hensikten med sykkelstien er å forbinde Stadionbrua med sykkelveien i Sandgata, foreslo vi en alternativ løsning med Kalvskinnsgata med fortsettelse i Hospitalsgata. Her er det nesten ingen biltrafikk og det kan sykles i gata. En liten tilrettelegging i bakken ned til Kongens gate er den eneste investeringen som trengs. Ikke 62 millioner som stien i Tordenskioldsgata skal koste.
I starten av Drillveita var den røde løperen rullet ut. Ranum virket litt brydd over å gå på den, men de tok det som en artig gimmik. Trude, Trudes sønn Aksel, Ingunn og Sven Even var mottakelseskomite her.
I Trudes hus i Drillveita 3 fikk vi se en autentisk bakgård fra 1800-tallet, modernisert og tilpasset dagens behov med takterrasse. Her kunne de også se over i bakgården til Holstveita 11, kanskje den største i hele S&L. De andre bakgårdene har et nyere beboerhus der de gamle uthusene sto, mens det her er plen og jordbæråker.
Videre gikk turen gjennom huset til Trude og til krysset Drillveita Holstveita. Her er det bare trehus å se i alle fire retninger, et populært stoppested for guidede turistgrupper. “Tråkket” fra bybebyggelsen lenger øst og til hospitalet startet med Holstveita, videre langs Petersplassen og gjennom enden av Dronningens gate til hospitalet. Kort historikk om bybrannen i januar 1842 og oppbyggingen. Hele Sanden brant ned. Bybrannen tok også bygningene på hospitalet og stoppet der. Hospitalskirka ble berget.
Huset til Jostein her i krysset er typisk for mange hus i Sanden og Løkkan. Familiebolig med utleie i første etasje og hovedleilighet i 2. og loft. På andre sida av Drillveita er en tilsvarende familiebolig ulovlig ombygget til hybelhus. Særlig Erling Moe har vært opptatt av hyblifiseringsproblematikken og virker oppdatert på saken. Gjestene fikk opplyst at bare innenfor trikkesløyfa er det over 50 hus og anslagsvis minst 100 boenheter.
Neste stopp var gatetunet i Dronningens gate. Her var familien Askelund godt representert, også med det aller siste tilskuddet til våre innbyggere. Lille Hilmar ble født i stua i Dronningens gate 33 onsdag 4. juni. Han er en av de svært få, om noen, som senere kan synge “Æ e født i Trondhjæm uti Sanden” og som virkelig er det.
Svein opplyste at dette var det første gatetunet velforeninga fikk gjennomført for nettopp å markere skillet mellom sentrumsvirksomhet og boligområdet. Også dette gatetunet er truet av sykkelsti, men signalene er nå at dette vil bli lagt på is.
Tordenskioldsgata eksisterte ikke før bybrannen som la hele Sanden i aske. Her var det to rekker med hus og smale veiter på hver side. Nå har dette vært et anleggsområde i 9 måneder. Vi fikk uttrykt vår skuffelse over at all denne uleiligheten ikke resulterte i noen oppgradering av bygulv og design.
Det ble et lengre opphold på Petersplassen. Over en kaffekopp og et kakestykke på Gurman, holdt Aksel et innlegg om viktigheten av å ha et samlingssted og torg for et inkluderende bomiljø. Dette må hensyntas i videre byplanlegging. Siden det ennå står igjen brakker og konteinere på plassen, fikk gjestene et inntrykk av hvordan tilstanden har vært den siste tida på hele plassen og i Tordenskioldsgata.
Videre gikk vi over til Birgitta og Svein sitt hus der de fikk se hva som kan skjule seg bak fasadene. Lekemuseet til Birgitta er en slik skjult hemmelighet.
Vestover Dronningensgata gikk turen forbi smilende beboere i solskinnet på benkene under de duftende syrintrærne. Forhagene ble anlagt på dugnad for over 40 år siden etter mye kamp av velforeninga. Videre forbi Hospitalet som har vært i kontinuerlig drift siden 1277. Det var fint å se så mye folk der nå under Hospitalsdagene. Vi tok en omvei om vår reperbane som løper mellom Kongens gate og Hospitalsløkkan. Her er det flotte eksempler på gamle hus fra 1700-tallet med svalgang og utvendig trapp til 2. etasje.
Turen endte ved Løkkan barnehage der det ble en prat med en av de som jobber der og barna. Utearealet er anlagt på dugnad av velforeninga.
Ingunn takket for at ordføreren og varaordføreren tok seg tid til å besøke oss. Vi håper at besøket vil være en øyeåpner for hvor unikt og verdifullt dette området er som bomiljø. Her kan familier, eldre, etablerere og studenter leve i et godt fellesskap.
Du kan se bilder fra besøket her.
