Sammendrag:
· Vi må bli synlig i planene
· Ja til forslaget om sektorisert løsning
· Innføre Byboligsone for fremtidig planlegging
· Utvikle og tilrettelegge området for familier
Sanden og Løkkan defineres som området på midtbyhalvøya avgrenset av Prinsens gate, kanalen, Skansen og Kongens gate.
Sanden og Løkkan er sammen med området fra Solsiden til Lade det området med størst boligtetthet i hele Trondheim kommune. Det er også det nærmeste boligområde til der det er flest arbeidsplasser og størst handels- og fritidstilbud. Se kart på side 11 i høringsutkastet til samferdselsplanen. NTNU Kalvskinnet, St. Olavs og Gløshaugen er også rett rundt hjørnet. Samtidig er Sanden og Løkkan byens eldste sammenhengende boligområde. De fleste husene er fra 1842 -43 og har en ensartet og antikvarisk verdifull bygningstype: 2-etasjes lave trehus med god bakkekontakt som ligger gavl mot gavl og med bakgårder. Husene er i antikvarisk verdi b eller c. De fleste husene klassifiseres i moderne terminologi som enebolig/tomannsbolig i rekke samt noen få «nyere» hus med flermannsboliger fra forrige århundreskifte, flotte jugendstilhus lik store deler av Kalvskinnet.
Høringsutkastet for ny samferdselsplan tar for seg i stor grad hvordan komme seg til og fra Midtbyen og svært lite om oss som bor her. Vi er jo her i Midtbyen allerede. Vi genererer ingen trafikkproblemer. Det virker på oss som at alle planer handler om at alle andre skal komme seg gjennom der vi bor på en lettest og hurtigst mulig måte. I mange tilfelle på bekostning av oss. For eksempel: mye trafikk skal presses igjennom Tordenskiolds gate noe som skaper en barriere midt i området vårt. Eller stenging av Prinsenkrysset og stenging av Kongens gate nå framover minst to år (4?). Trafikken blir ledet fra gater som er laget for store trafikkmengder som Prinsens gate der det nesten ikke bor folk, gjennom smale gater på dørstokken til teateret og Kalvskinnet campus og inn gjennom smågatene våre. Til og med en oppkonstruert og unødvendig sykkelvei til 62 millioner er vedtatt nedigjennom Tordenskioldsgata, noe som utvider barrieren der lokalbefolkninga ferdes, - inklusive skoleveien til 12-14 skolebarn på vei til/fra skolene i Ila fra kvartalene øst i området vårt.
Den sentrale aksen i området er øst-vest fra Prinsens gate gjennom Holstveita og Dronningens gate, videre forbi Tordenskioldsgata der aksen samles i vestligste delen av Dronningens gate og fortsettelsen i Hospitalsløkkan til Vollgata og Skansen. Her munner alle småveitene ut. Denne aksen har i teorien lite biltrafikk og er svært barnevennlig mye takket være iherdig arbeid av vår velforening på slutten av 1970-tallet og utover 80-tallet. Vi har et lite byrom som kalles Petersplassen på hjørnet av Tordenskioldsgata og Dronningensgata som vi har brukt som festplass og samlingsplass. Vi har små gatetun, forhager og lekeplasser langs hele aksen. Dessverre er det også noe gjennomgangstrafikk. For det meste ulovlig. Tydeligvis fungerer ikke gjennomkjøring forbudt-skilt godt nok. Her bør det komme fysiske hindringer eller mer bruk av innkjøring forbudt-skilt («enveiskjøring»).
Petersplassen (forfatteren Peter Egge var født og bodde i Brandhaugveita som munner ut i denne plassen) er også under trussel. Først hadde Tensio en plan om å sette opp en trafo her, men det fikk vi avverget. Så kommer denne unødvendige sykkelveien og spiser litt av plassen. Dette har vært stedet for gatefester og loppemarkeder. Vi ønsker at plassen oppgraderes og gjerne tilrettelegges for uteservering for restauranten vår på hjørnet. Videre ønsker vi at hele sentralaksen vår utvikles mer som gatetun med større variasjon av kjøreretninger og med små hindringer/sik-sakk gateløp for å senke farten til syklister og tillatt biltrafikk. Utrykningskjøretøy vil lett komme til fra Sandgata. Den automatiske bommen i Dronningens gate der trikken kjører må komme tilbake. Samtidig må vi kunne komme til husene for varelevering og beholde antallet soneparkeringsplasser, men kanskje være litt mer kreative for å innpasse parkeringa i gatetunsplanen eller helst å ha soneparkering i parkeringshusene og fjerne bilene fra gata. Å fjerne bilene fra beboerne, vil gi en uønsket endring i demografien.
Gateløpet i Tordenskiolds gate er bredt. Istedenfor å bruke denne bredden til bil og sykkeltrafikk, kan vi ha mer beplanting og sittegrupper. 4 flotte 45 år gamle asalietrær ble dessverre fjernet i høst da Tordenskioldsgata ble gravd opp. Vi trenger flere trær, ikke færre. Benker og busker, ikke sykkelvei. Gater med moderat biltrafikk er uansett det beste å sykle på. Vi vil også stille spørsmålstegn med nødvendigheten av å ha betalparkering på begge sider av gata for enda større mulighet til parkmessig opparbeidelse.
Vi etterlyser også en begrunnelse for at ikke vi kan fordele trafikkulempene. Erling Skakkes gate går parallelt med Kongens gate helt til Ila kirke. Litt trangt helt vest, men ikke stort trangere enn der trafikken fra Sandgata kommer ut nå. Noen bruker denne stubben ulovlig allerede nå. Nordsida av Erling Skakkes gate har så godt som ingen boliger og store plener. Med små justeringer, kunne denne gata ta sin del av byrden med å enveisregulere fra Museumsplass til Ilakirka og enveisregulere Elvegata andre veien. Eller omvendt. Nå ledes all trafikk fra Erling Skakkes gate ved Leütenhaven ned gjennom Tordenskiolds gate for så å møte utløpet til Erling Skakkes gate i Kongens gate. Har dette alternativet blitt skikkelig utredet?
For å bevare det unike boligområdet i Sanden og Løkkan, er det viktig å hensynta at her skal det bo og trives familier, pensjonister, studenter og etablerere i skjønn forening. Her er kjerneelementet familier. Der familier kan bo, kan alle bo. Det må være i en fin balanse. Flertallet her har liten bruk for bil i hverdagen og skaper dermed ingen rushtrafikk. Men for at familier med aktive barn kan bo her, må det også være mulig å ha egen bil. Bildeling eller offentlig kommunikasjon er et dårlig alternativ dersom en har unger som skal på håndballcup i Selbu eller hopprenn i Knyken. 40% av den norske befolkningen har tilgang til hytte. Det går ikke buss til hytta. Og kanskje er det ekstra viktig å ha tilgang til hytte når du bor midt i sentrum. For å få «vanlige» familier til å bosette seg her, er derfor soneparkering viktig. Vi er imot at det planlegges redusering av soneparkeringsplasser. Dersom soneparkeringsplasser fjernes, må de erstattes med soneparkering der det nå er betalparkering. Det må også etableres mulighet for å ha lading med «hjemmepriser» og saktelading nær der du bor. Dersom det ikke hensyntas at området er for familier, blir dette et område dominert av midlertidigboende i utleieboliger og hybelhus eid av utbyggere og spekulanter som ikke bor på stedet.
Vårt største problem her er trafikkmengden i Tordenskioldsgata, Kongensgata og Sandgata, for det meste skapt av gjennomgangstrafikken. Vi stiller oss bak tiltak som stopper eller minsker denne. Vi har drøftet forslaget om sektorisert løsning i sentrum. Vi stiller oss bak dette forslaget, til tross for at det også for oss skaper hindringer og problemer. Mange i vårt område er avhengig av egen bil både i jobb og fritid. Når vi skal østover, må vi med dette forslaget om Ila og nordre avlastningsvei. Hvis vi skal sørover eller bare til sykehuset (vi har en god del eldre) eller Gløshaugen, må vi kjøre om Ila og Sluppen. Uansett får vi en kortere vei enn hvis vi for eksempel hadde bodd på Sverresborg. Så for oss er sektoriseringsforslaget en akseptabel løsning så lenge prisene og fordelene med kollektivtransport opprettholdes eller bedres.
Noe av det som er nevnt ovenfor, vil ikke være viktig dersom sektorisert løsning blir gjennomført. Vi er klar over at mye som skrives her om parkeringsproblematikk og demografi kanskje ikke er et emne i en generell samferdselsplan, men vi mener det er verd å nevnes.
Konklusjonen er at vi stiller oss bak mye i denne nye samferdselsplanen som angår oss direkte. Men vi må være med på kartet som spesiell hensynssone. På kartet for sektorisert løsning for Midtbyen s. 50, er det merket med gult/grønt Bylivssonen. Vi vil også bli uthevet på kartet som Byboligsone eller et annet beskrivende uttrykk og at samferdselsplanen tar dette med i betraktning. Vi er kanskje det mest verdifulle boligstrøket i hele byen, og da må vi bli hensyntatt og aktivt inkluderes i planene.
